Programplan forÅrsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Innledning

Årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler. Årsstudiet er identisk med første studieår i bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Målgruppe

Årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon samt kultur- og litteraturformidling inngår.

Opptakskrav

For å bli tatt opp til årsstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Læringsutbytte

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

  • har generell kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

  • kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet.

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

  • har evne til analytisk tenkning og refleksjon.
  • kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger.
  • kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige sjangre.

Innhold og oppbygging

Studiet er delt inn i tre emnegrupper:

  • bibliotek og samfunn - i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag
  • litteratur- og kulturformidling - i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag
  • kunnskapsorganisasjon og gjenfinning - i hovedsak med metoder og redskaper fra databehandling og informatikk

Arbeids- og undervisningsformer

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium.

Praksisstudier

I årsstudiet inngår fem ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. Praksisperioden er lagt til slutten av andre semester som en del av emnet BIB1100 Bibliotek og samfunn. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene.

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Om programmet

Engelsk programnavn
One-year Programme in Library and Information Science
Gjelder fra
2018 HØST
Studiepoeng og omfang
60 studiepoeng, 2 semestre
Timeplan
timeplan