Skip to Content

Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Fastsatt av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 18. juni 2012, med ikrafttredelse 1. august 2012. Justert i tråd med forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), fastsatt av NOKUT 28. februar 2013. Endringer fastsatt av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 24. august 2015. Justert i tråd med vedtak i styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 27. oktober 2015. Justert i tråd med vedtak i styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 26. juni 2015 og notat fra rektor 21. oktober 2015, med virkning fra 1. januar 2016. Endringer fastsatt av studieutvalget 31. mars 2016.

Kapittel 1 Virkeområde og formål

Retningslinjene gjelder ved etablering (opprettelse) av nye studier som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) selv har myndighet til å etablere og utarbeiding av planer for slike studier. Så langt de passer, gjelder retningslinjene også ved etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier som høgskolen ikke har myndighet til å etablere selv.

Retningslinjene gjelder i tillegg ved nedlegging av etablerte studier og oppheving av grader.

Som institusjonsakkreditert høgskole har HiOA myndighet til selv å etablere studier på lavere grads nivå, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-3 annet ledd. Høgskolens myndighet omfatter også godkjenning av planer for studier på dette nivået.

Innenfor de områder der HiOA kan tildele doktorgrad, har høgskolen dessuten myndighet til å bestemme hvilke studier/emner som skal tilbys og inngå i grunnlaget for mastergrad. For øvrige studier på masternivå er det Kunnskapsdepartementet som bestemmer dette etter forutgående akkreditering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det samme gjelder for studier på doktorgradsnivå (ph.d.-studier).

Kravene i disse retningslinjene er i samsvar med kravene som gjelder for studier som skal akkrediteres av NOKUT. Det er NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) og NOKUTs søkerveiledninger som er styrende for hvordan søknader og planer for studier skal utformes, og hva slags informasjon og dokumentasjon som skal følge en søknad. Søkerveiledningene oppdateres jevnlig, og nyeste versjon skal alltid brukes. 

Formålet med retningslinjene er

  • å sikre at etablering av studier ved HiOA skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk
  • å bidra til at utvikling og etablering av studier ved HiOA er i samsvar med høgskolens strategiske mål og satsingsområder og arbeidslivets og samfunnets behov og kompetansekrav
  • å klarlegge krav og prosedyrer for etablering av nye studier, nedlegging av studier og oppheving av grader med sikte på en helhetlig og målrettet styring av høgskolens samlede studieportefølje
  • å klarlegge prosedyrer for godkjenning av planer for studier
  • å bidra til kvalitetssikring av studiene ved å klarlegge krav til innhold og utforming av studienes planer
  • å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen

Kapittel 2 Definisjoner

I disse retningslinjene brukes følgende definisjoner av studier og planer:

Studieprogram

Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan. Et studieprogram fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studie­program må bestå av minst to emner.

Fag

Et fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.

Emne

Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium. Et emne skal normalt ha et omfang på minimum 10 studiepoeng og være delelig med 5 dersom dette ikke strider imot forskrift om rammeplan.

Forskrift om rammeplan

En forskrift om rammeplan definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram, med overordnede bestemmelser om kandidatenes læringsutbytte og studieprogrammets omfang, faglige innhold og oppbygging. Forskrifter om rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

Nasjonale retningslinjer

Nasjonale retningslinjer beskriver mer i detalj læringsutbytte, innhold og oppbygging av studier som reguleres av en forskrift om rammeplan. Nasjonale retningslinjer er fagspesifikke tilrådinger om hvordan det faglige innholdet i et rammeplanstyrt studium skal utvikles og er førende for utformingen av institusjonenes planer for studiet.

Programplan

En programplan er en beskrivelse av et studieprogram som gis ved HiOA. Programplanen skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og angi studieprogrammets navn, omfang i studiepoeng, målgruppe og opptakskrav, kandidatens/studentens læringsutbytte og programmets faglige innhold, oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og vurderings-/ eksamensformer. I programplanen inngår emneplaner for de enkelte emner studieprogrammet består av.

Fagplan

En fagplan er en beskrivelse av et fag som inngår i et studieprogram som reguleres av en forskrift om rammeplan og tilhørende nasjonale retningslinjer. Så langt det passer, skal fagplaner følge høgskolens fastsatte mal for emneplan.

Emneplan

En emneplan er en beskrivelse av et emne. Emneplaner skal følge høgskolens fastsatte mal for emneplan og angi emnets emnekode og navn, hvilket studieprogram emnet inngår i, omfang i studiepoeng, hvilket semester emnet gjennomføres og undervisningsspråk. I tillegg skal bl.a. studentens læringsutbytte, emnets faglige innhold (temaer), arbeids- og undervisningsformer, vurderings- /eksamensformer, vurderingsuttrykk og pensum beskrives. Emneplaner som ikke inngår i en programplan skal i tillegg angi målgruppe og opptakskrav.

Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet

3-1 Lov- og regelverk

Retningslinjene må sees i sammenheng med gjeldende lov- og regelverk på området. Følgende er særlig aktuelt og finnes på HiOAs samleside for lov- og regelverk:

  • lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
  • forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010
  • forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 28. februar 2013
  • nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskaps­departementet 15. desember 2011, først og fremst delrammeverket for høyere utdanning (nivåene 6–8), opprinnelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009
  • forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006
  • forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005
  • forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret 26. juni 2012
  • forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret 28. august 2012
  • retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013

I tillegg er nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer aktuelle.

Dersom retningslinjene strider mot en gjeldende nasjonal forskrift om rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor retningslinjene.

3-2 Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet

Alle søknader om etablering og planer for studier skal være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved HiOA

For studier som HiOA har myndighet til å etablere selv, jf. kapittel 1, skal det søkes om godkjenning av planen og etablering av studiet. Etableringssøknader for gradsstudier skal ha vedlagt en redegjørelse for hvordan studiet oppfyller kravene i studietilsynsforskriften. Redegjørelsen skal følge NOKUTs søkerveiledning for akkreditering av studier.

For studier som HiOA ikke har myndighet til å etablere selv, jf. kapittel 1, skal det søkes om godkjenning av planen, akkreditering og etablering av studiet. Etter intern behandling sendes akkrediteringssøknad til NOKUT, og når akkreditering er gitt, må det søkes departementet om etableringsgodkjenning. Akkrediteringssøknaden skal følge NOKUTs søkerveiledning for akkreditering av studier.

Først når etableringsgodkjenning for et studium foreligger, er studiet formelt godkjent. Da kan høgskolen ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium. Dette gjelder for studier på alle nivåer.

Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus har delegert noe av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studier og all godkjenning av planer og endringer i planer for studier til andre interne instanser. Godkjenningsmyndigheten er som følger:

Styret selv godkjenner

  • etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
  • etablering og nedlegging av studier på masternivå
  • etablering og nedlegging av studier på ph.d.-nivå

Dekan godkjenner

  • etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på til og med 60 studiepoeng.

Studieutvalg på institusjonsnivå godkjenner

  • programplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå og vesentlige endringer i slike planer

Fakultet godkjenner

  • programplaner og emneplaner for studier på bachelor-, videreutdannings- og masternivå og vesentlige endringer i slike planer
  • mindre endringer i programplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå

Med «vesentlige endringer» i studienes planer menes endringer som gjelder studienes norske og/eller engelske navn og/eller gradsbetegnelse og mer omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer og studieprogrammets oppbygging. Opprettelse av nye emner eller avvikling av emner i eksisterende studieprogram regnes også som vesentlige endringer.

I utgangspunktet er HiOAs rett til å gjøre vesentlige endringer i studier, herunder opprette og avvikle emner, begrenset til studier der høgskolen har faglige fullmakter etter lov om universiteter og høyskoler § 3-3. Høgskolen kan likevel gjøre endringer innenfor emner i studieprogram som er akkreditert av NOKUT, og der høgskolen ikke senere har fått selvakkrediteringsfullmakt, uten å søke NOKUT om dette. Høgskolen kan også selv opprette nye emner eller avvikle eksisterende emner i studieprogram som er akkreditert av NOKUT, og der høgskolen ikke senere har fått selvakkrediteringsfullmakt, dersom opprettelse eller avvikling er av et mindre omfang og ikke endrer studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde. Samtidig må det tas hensyn til at flere mindre endringer over tid kan bli relativt omfattende. Den interne godkjennings­myndigheten ved opprettelse eller avvikling av emner i studieprogram og godkjenning av emneplanene framgår av delegerings­oversikten ovenfor.

Det skal angis når de siste endringene i planen for et studium er foretatt, og hvilken instans som har godkjent disse.

Endringer i opptakskrav skal meldes til Seksjon for opptak og veiledning i Studieavdelingen. 

Alle søknader om etablering av studier og godkjenning av planer som skal behandles i høgskolens sentrale organer, skal først være behandlet og anbefalt av de aktuelle godkjenningsinstansene på fakultet.

Høgskolens doktorgradsutvalg skal uttale seg om søknader som gjelder akkreditering og etablering av nye doktorgradsstudier og godkjenning av planer for slike studier før søknadene behandles i høgskolens studieutvalg og styre.

Kapittel 4 Etablering av nye studier

For alle studier (studieprogram, emner) skal det foreligge både etableringsgodkjenning og godkjenning av studiets plan, jf. kapittel 3-2. Det må derfor søkes om etablering av alle nye studier, uansett studiets omfang (antall studiepoeng) og nivå.

Selv om det ikke kreves en like omfattende etableringssøknad for studier av få studiepoengs omfang som for hele gradsstudier, skal alle punktene nedenfor dekkes i søknaden.

Etableringssøknaden skal inneholde følgende

  • vurderinger av behov for og etterspørsel etter studiet, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt
  • realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studiet. Som hovedregel bør studieprogrammene ha et kandidatmåltall som gjør det mulig å gi undervisningstilbud til grupper på minst 20 studenter
  • oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier på ulike nivåer som allerede er etablert ved HiOA og/eller andre utdanningsinstitusjoner
  • vurdering av studiet opp mot fakultetets og høgskolens strategiske planer
  • oversikt over fakultetets fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet. Bruk tabellmal fra NOKUTs søkerveiledning
  • opplysninger om bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur
  • redegjørelse for kvalitetssikring av studiet
  • redegjørelse for ressursbruk og hvordan studiet skal finansieres. Ta kontakt med Seksjon for økonomi- og virksomhetsstyring for maler for ressurs- og kostnadsberegning
  • programplan og/eller emneplan(er) for studiet (vedlegg)
  • akkrediteringssøknad/redegjørelse for hvordan studiet oppfyller studietilsynsforskriften etter NOKUTs søkerveiledning (vedlegg, gjelder kun nye gradsstudier)

For nye gradsstudier bør eksterne synspunkter på et utkast til programplan samt behov for og etterspørsel etter studiet være innhentet på en måte som fakultetet finner hensiktsmessig. Dette kan være synspunkter fra et utvalg av utdanningsinstitusjoner, aktuelle samarbeidspartnere, brukergrupper eller andre. Det må framgå hvordan fakultetet har forholdt seg til innspillene som er mottatt.

Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming

Program- og emneplaner skal gi dekkende beskrivelser av HiOAs studier og studienes ulike deler. Planene skal synliggjøre at studiene har tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

Alle studier skal ha et dekkende navn både på norsk og engelsk, og navnet på begge språk skal framgå av program-/emneplanen. Norsk og engelsk navn godkjennes samtidig med godkjenning av planen for studiet.

For studieprogram som fører fram til en grad, skal det i tillegg fastsettes gradsbetegnelse på norsk og engelsk.

Planene skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og mal for emneplan. Program­planen er overordnet for hele studieprogrammet, mens emneplanen beskriver mer i detalj det enkelte emne.

Når skikkethetsvurdering inngår i studiet, skal dette framgå av programplanen og av emneplaner der dette er aktuelt, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Det bør komme fram i studiets plan at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, herunder grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk og hva som defineres som plagiat og fusk i student­arbeider.

Der det er aktuelt, skal følgende beskrives eller på annen måte synliggjøres i planen for studiet:

  • flerkulturelle og internasjonale perspektiver
  • kjønns- og likestillingsperspektiver
  • etikk

5-1 Forside

Planer for studieprogram skal ha en forside. Forsidemalen inngår i HiOAs mal for programplan. Emneplaner som ikke inngår i en programplan bør også ha forside.

I tillegg til høgskolens logo skal følgende framgå av forsiden:

  • navn (betegnelse) på studiet. Navn på gradsstudier skal følge høgskolens norm for dette, jf. forsidemalen
  • studiets nivå (f.eks. bachelornivå, masternivå, ph.d.-nivå, videreutdanning). For studieprogram som fører fram til en grad, vil nivået framgå av navnet på studiet
  • studiets omfang angitt i studiepoeng
  • om studiet er et heltids- og/eller deltidsstudium
  • godkjenningsinstans, dato for godkjenning av planen og hvilket semester og studieår planen gjelder fra
  • dato for siste godkjente endringer i planen
  • fakultet og institutt ved HiOA som har det faglige og administrative ansvaret for studiet
  • eventuelt hvilket studentkull planen gjelder for, f.eks. kull 2012–2015

5-2 Innholdsfortegnelse

Programplaner skal ha en innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelsen skal følge umiddelbart etter planens forside.

5-3 Innledning

Innledningen skal gi en kort presentasjon av hva slags studium det er snakk om, altså hva studiet består av/omfatter. Det kan også sies litt om bakgrunnen for etablering av studiet, og hvordan det plasseres i en større sammenheng.

Innledningen skal redegjøre for hvorvidt studiet fører fram til eller kan inngå i en grad, med eksplisitt angivelse av gradsbetegnelse på norsk og engelsk, slik denne er formelt fastsatt for studiet.

Der det er aktuelt, skal det angis om studiet henger sammen med, inngår i eller bygger på et annet studium.

Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig angitt.

For øvrig må innledningsavsnittet sees i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om studiets innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer.

5-4 Målgruppe

Det skal angis hvem studiet henvender seg til, altså aktuelle student-/søkergrupper.

5-5 Opptakskrav

Opptakskravene skal beskrives tydelig, både når kravet kun er generell studiekompetanse og når det er spesielle krav/tilleggskrav.

I emneplaner skal eventuelle forkunnskapskrav også angis spesifikt.

5-6 Læringsutbytte

Programplaner og emneplaner skal beskrive hvilket læringsutbytte alle kandidater/studenter skal ha oppnådd ved fullført studieprogram eller emne der alle eksamener er bestått.

I programplaner for studieprogram som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal det angitte læringsutbyttet være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for samme nivå (nivå 6, 7 eller 8) i det nasjonale kvalifikasjons­­rammeverket for livslang læring (NKR). Lærings­utbyttet skal være tilpasset nyutdannede kandidater og ikke personer som har vært i arbeid etter fullført utdanning.

På studieprogramnivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør tilstrebes at alle de tre kategoriene også gjenfinnes på emnenivå. Det læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram skal til sammen dekke det utbyttet av læringen som er angitt for studiet på overordnet nivå. Det er derfor viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng.

I læringsutbyttebeskrivelsene brukes ”kandidat(en)” på studieprogramnivå når programmet fører fram til en grad eller yrkesutdanning, mens det i læringsutbytte­beskrivelsene for emner brukes ”student(en)”.

Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres slik det er gjort i det nasjonale kvalifikasjons­­-

rammeverket, slik at det kommer klart fram at det er det faktiske utbyttet av læringen og ikke målene for denne som beskrives. Det vil si at det skal brukes former som (kandidaten/ studenten) ”kan”/”har”/”kjenner (til)”/”evner” osv.

Det angitte læringsutbyttet skal være realistisk og mulig å nå.

Læringsutbytte­beskrivelsene skal være så konkrete som mulig. Især på emnenivå bør det også tilstrebes å bruke mest mulig aktive verb.

Det må ikke lages for mange læringsutbyttebeskrivelser, noe som særlig gjelder emnenivået. Gjentakelser av læringsutbytte fra f.eks. kunnskapskategorien til ferdighetskategorien bør unngås innenfor ett og samme emne eller i den overordnede beskrivelsen av et studium på programnivå.

Det vises også til bestemmelser i NOKUTs studietilsynsforskrift § 7-2 om at studiets innhold og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, slik at læringsutbyttet oppnås.

5-7 Studiets innhold og oppbygging

Med studiets innhold menes hvilke komponenter studiet består av, først og fremst hvilke emner som inngår i et studieprogram, og hvilke (hoved)temaer som inngår i et emne. Med studiets oppbygging menes hvor i studiet de enkelte komponenter er plassert.

Med dekkende læringsutbyttebeskrivelser der studiets faglige innhold til dels også vil være inkorporert i disse, må det vurderes om det i tillegg er nødvendig med detaljert opplisting av temaer i form av stikkord og/eller prikkpunkter. Uansett skal studiets innhold og oppbygging være tilfredsstillende relatert til det angitte lærings­utbyttet for studiet.

Beskrivelsen av studiets innhold må for øvrig sees i sammenheng med det som sies i planens innledning og i redegjørelsene for studiets arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.

Det må framgå tydelig hvilke emner som er obligatoriske, hvilke som er valgfrie, og hvilke som er fordypninger eller spesialiseringer.

Den indre faglige sammenhengen og progresjonen i studiet må være tydelig. Progresjonskrav må angis eksplisitt.

Emnene som et studieprogram består av skal settes opp i en tabelloversikt med følgende opplysninger

  • hvilket semester emnet tilbys (1., 2., 3. semester osv.)
  • emnets emnekode og navn
  • emnets omfang i studiepoeng
  • om emnet er obligatorisk eller valgfritt
  • om emnet er en fordypning eller spesialisering

Tabellen bør i tillegg vise når i studiet studentutveksling kan finne sted.

Dersom planen for et studium gjelder både for heltids- og deltidsstudenter, må dette synliggjøres i hver sin tabelloversikt.

5-8 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier

Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes og omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudier. Også forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid, f.eks. større prosjektarbeider og andre skriftlige eller praktiske oppgaver, samlinger, praksisstudier, utvekslingsopphold/delstudier i utlandet o.a. omfattes av dette.

Det skal legges opp til varierte arbeidsformer som fremmer studentaktivitet.

Studentene skal ha tett oppfølging, individuell veiledning og løpende tilbakemelding om hvor de står i læringsprosessen.

Arbeids- og undervisningsformene skal være egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen for studiet.

Praksisstudier

For studier som omfatter både teori og praksis, må det i planen redegjøres for sammenhengen mellom disse.

Det må gå tydelig fram av planen når praksis inngår i studiet, hvilke praksisformer (typer praksis) det er snakk om, hvordan praksisstudiene er organisert, og hvilket omfang (dager/uker/studiepoeng) de har. Det må også være tydelig hvilke konsekvenser ikke gjennomført eller ikke bestått praksis får, og hvilke muligheter studenten har til å gjennomføre praksis på nytt.

Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten kan oppnå det foreskrevne utbyttet av læringen.

5-9 Internasjonalisering

For studier der det er aktuelt, skal planen redegjøre for hvilke ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering som finnes.

Alle gradsstudier og yrkesutdanninger skal tilrettelegge for student­utveksling i en periode på minimum tre måneder og helst ett semester, slik at alle studenter som ønsker det og som fyller fastsatte krav, kan ta deler av studiet i et annet land.

Det må også legges til rette for mottak av utenlandske studenter, f.eks. ved at deler av studiet tilbys på engelsk.

Det skal spesifiseres i planen når i studiet det er tilrettelagt for studentutveksling, både for utreisende studenter (delstudier i utlandet) og innreisende studenter (mottak av utenlandske studenter).

Innholdet i studentutvekslingen skal være relevant for det angitte læringsutbyttet for studiet.

5-10 Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser o.a. som skal utføres i studiet. Arbeidskravene må stå i forhold til studiets/emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen.

På arbeidskrav skal det gis tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.

Følgende må være tydelig beskrevet

  • formålet med arbeidskravet
  • antall oppgaver eller innleveringer og omfanget på hver av disse
  • konsekvenser av ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav
  • hvor mange ganger et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning

Arbeidskrav gir ikke uttelling i studiepoeng og skal normalt ikke inngå i grunnlaget for samlet vurdering eller eksamen. Dersom et omarbeidet arbeidskrav skal inngå i grunnlaget for vurdering på et senere tidspunkt, må dette angis eksplisitt i studiets plan. Se for øvrig kapittel 5-11.

Et arbeidskrav må få følger for studenten dersom det ikke innfris. Hvis ikke, er det ikke et obligatorisk arbeid (krav), men en type øvingsoppgave som studentene kan velge om de vil utføre. Dersom en student på grunn av manglende godkjent arbeidskrav ikke får gå opp til eksamen eller gjennomføre praksis, er det en alvorlig reaksjon. Det må derfor vurderes nøye hva hensikten med arbeidskravet er. Et arbeidskrav må være et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studiet.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Dersom det er et slikt krav, må også dette vurderes og begrunnes særskilt. Det må angis hvor stor prosentandel fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som godtas, og hvorvidt og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres. Konsekvenser av overskredet fraværskvote må angis tydelig.

5-11 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger

Med vurderingsformer menes i det følgende også eksamensformer/-ordninger.

Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad kandidaten/studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er angitt for studiet. Antall vurderinger/eksamener bør begrenses.

Vurderingsformene må beskrives tydelig. Det må komme klart fram hvilke vurderingsformer som benyttes for hvert emne. Det må også være tydelig når i studiet avsluttende vurderinger er lagt. Vurderingsformens omfang (f.eks. høvelig antall sider eller ord for en skriftlig oppgave/prosjektarbeid), varighet (f.eks. antall timer eller dager for en eksamen) og om gjennomføringen foregår individuelt og/eller i gruppe, må angis presist.

Ved mappevurdering må det angis eksplisitt hva slags og hvor mange tekster eller arbeider (mappekrav) som skal inngå i studentens mappe og danne grunnlag for samlet vurdering. Mappekravenes omfang, f.eks. antall sider eller ord i en tekst, skal oppgis for hvert krav.

Det må komme klart fram i studiets plan hvilke vurderinger i studiet som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift.

Når en vurdering/eksamen består av flere deler og en av delene ikke får resultat bestått, må det framgå tydelig om studenten må ta alle delene på nytt eller om det er tilstrekkelig å ta opp igjen den ikke beståtte delen. Det må også framgå tydelig hvordan delkarakterene vektes i den samlede karakteren, og når det kan framsettes klage.

Det må redegjøres tydelig for sensorordningen, herunder tilsynssensorordningen, jf. HiOAs forskrift om studier og eksamen og høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor.

Vurderingsuttrykket skal være enten bestått/ikke bestått eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått.

I programplaner skal det i en tabelloversikt angis vurderingsform og vurderingsuttrykk for alle emner som inngår i studieprogrammet. Tabellen ligger i HiOAs mal for programplan.

I emneplaner skal det oppgis hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under vurdering/eksamen.

5-12 Pensum

Med pensum menes her angivelse av bøker, rapporter, artikler, nettkilder, filmer, kunstverk o.a. som studentene skal sette seg inn i.

Pensum skal være egnet til å oppnå det læringsutbyttet som er beskrevet for studiet.

I pensumlisten må det opplyses om eventuelt valgfritt pensum og hvilke områder dette gjelder.

Pensumlistene skal følge etablert oppsett for vitenskapelig litteratur, og samme oppsett skal brukes gjennom hele pensumlisten. I studieprogram skal pensumlistene for alle emnene følge samme oppsett.

I alle pensumlister skal det oppgis antall pensumsider totalt og for hver pensumtittel.  

Deler av pensum bør være på et fremmedspråk.

Pensumliste skal følge planen for et studium ved første gangs søknad om etablering av studiet og godkjenning av planen. Det samme gjelder ved større endringer i allerede godkjente studier og planer.

Dersom det på enkelte områder ikke settes opp pensum, skal dette begrunnes faglig og/eller pedagogisk.

Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS)

Alle studier skal som ledd i etablering og godkjenning av program- eller emneplan registreres i det studieadministrative systemet FS og gis koder.

Registrering og koding i FS skal følge HiOAs fastsatte prosedyrer for dette.

Ved endringer i studiet skal FS-prosedyrene for dette følges.

Det er svært viktig med korrekt registrering og koding i FS, både relatert til vurderinger/ eksamen, rapportering og sluttdokumentasjon, der emnekode framkommer på karakterutskrift og vitnemål. I tillegg vil emnekode og navn vises for studentene på Studentweb.

Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader

7-1 Nedlegging av studier

Dersom et studium (studieprogram, emne) ikke lenger skal tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus, må det fattes formelt vedtak om nedlegging av studiet.

Det samme organet som fattet vedtak om etablering av studiet eller som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal vedta nedlegging.

Ved nedlegging av studier skal FS-prosedyrene for dette følges.

Ikke minst av hensyn til rapportering er det viktig at studier som ikke lenger tilbys og har studenter, blir formelt nedlagt, og at dette straks registreres i FS.

7-2 Oppheving av grader

Dersom en grad ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal oppheves, må det fattes formelt vedtak om dette.

Det samme organet som fattet vedtak om etablering av gradsstudiet og fastsatte gradsbetegnelsen, eventuelt det organ som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal fatte vedtak om oppheving av graden.

Ved oppheving av en grad må det fastsettes romslige overgangsordninger for de studentene som har påbegynt gradsstudiet.