Skip to Content

Argumentasjon, drøfting og kritisk refleksjon

Redegjørelse

Å gjøre rede for betyr at du beskriver eller forklarer noe om et saksforhold med egne ord. Redegjørelsen skal vise at du har forstått det du skriver om. Det innebærer at du har gjort stoffet til ‘ditt eget’ gjennom å ha valgt ut det du synes er viktigst og mest relevant for problemstillingen.

Argumentasjon

En argumentasjon er et resonnement (en tankerekke) hvor du tar utgangspunkt i en påstand (synspunkt) som du argumenterer for og imot.

Argumenter er utsagn som styrker eller svekker en påstand. Argumentene må begrunnes faglig (med henvisninger til faglitteratur) og du må tydeliggjøre relevansen av argumentet i forholdet til påstanden.

Eksempel på argumentasjon

Påstand: Brukermedvirkning er bra

Argument for påstanden: Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud (Helsedirektoratet, 2015).

Argument mot påstanden: Selv om bruker kjenner problemene på kroppen, så er det hjelper som har fagkunnskapen. I de tilfeller hvor hjelper tenker at brukers synspunkter strider mot faglige vurderinger, kan man stille spørsmål om brukermedvirkningen er hensiktsmessig (Den beste måten å underbygge dette argumentet på er å henvise til faglitteratur som omhandler dette. Det går også an å trekke inn eksempler fra praksis).

Videre i argumentasjonen kan man problematisere påstanden.

Les mer om argumentasjon

Drøfting

Å drøfte er å diskutere med deg selv. En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider.

Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om. Gjennom å vurdere de ulike tolkningene opp mot problemstillingen, foretar du en drøfting.

Les mer om drøfting

Eksempel på drøfting

  1. En oppgave handler om god klasseledelse.
  2. Studenten redegjør for teori om hva god klasseledelse betyr, og trekker inn et sitat om at «En lærer må ha autoritet» (forfatter X, årstall, s. ..). 
  3. Så stiller studenten spørsmålet: Hva vil det si å ha autoritet?  Dette spørsmålet er et eksempel på hvordan du kan starte en kritisk refleksjon over stoffet man har redegjort for.
  4. Deretter trekker studenten inn en fagforfatter Y som skriver om å være ‘autoritær’ og hvordan dette virker inn på elevenes motivasjon for å delta aktivt i timen. Studenten bruker her forfatter Y til å problematisere ‘autoritet’ gjennom å belyse en mulig tolkning av ‘autoritet’ som ikke er så positivt i forhold til å få elevene til å delta aktivt.
  5. Studenten har gjennom punkt 4 bygget opp til å kunne påstå at: «Hvis autoritet assosieres med en autoritær lederstil, så er det ikke en god måte å lede klasser på i mine øyne».
  6. Påstanden i punkt 5 argumenterer studenten for gjennom å vise til forfatter Y i punkt 4 som skriver at «den autoritære lederen er lite opptatt av å lytte, anerkjenner ikke andres kompetanse og er sjelden åpen for å diskutere» (årstall, s… ).
  7. For å få sitatet i punkt 6 til å bli relevant for påstanden i punkt 5 trekker studenten inn teori (forfatter A og B, årstall) som hevder at elevene lærer best gjennom å delta aktivt i læreprosessen.
  8. Deretter kommer studenten med en egen slutning: «Jeg vil tro at med en autoritær leder, slik forfatter Y (årstall) beskriver, vil elevene ikke oppmuntres til å ta ordet eller på annen måte delta aktivt i læringen. En slik lederstil er for meg ikke et eksempel på god klasseledelse».
  9. Studenten har i de foregående punktene startet på en drøfting ved å ta utgangspunkt i et aspekt ved god klasseledelse gjennom å kritisk reflektere over ‘autoritet’ og å argumentere for at ‘autoritet’ oppfattet som ‘autoritær’ ikke er positivt for elevers læring. Videre kunne drøftingen tatt opp at autoritet ikke trenger å bety at man er autoritær.

Kritisk refleksjon

«Å tenke kritisk vil si å bruke fornuft og kunnskap for å tenke over ulike faglige forhold på en selvstendig, undersøkende, og systematisk måte» (Greek m.fl. 2014, s. 5,6).

Du er nysgjerrig, stiller spørsmål og ønsker å forstå:

  • Hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvilke?

Du er kritisk til kunnskapens ‘gyldighet’:

  • Er det slik som forfatteren skriver? Er påstanden riktig? Hvordan har forskeren kommet frem til resultatet/funnet?
  • Oversikt/ulike perspektiver
  • Er det andre måter å forstå dette på? Har jeg erfart noe annet enn det forfatteren mener? Finnes det faglitteratur som forklarer temaet annerledes?

Du skal ikke bare forstå, men også tenke over fagstoffet og komme frem til en begrunnet vurdering.

Kritisk refleksjon innebærer også å problematisere; stille spørsmål til stoffet slik at man får frem motsetninger og ulike måter å se samme fenomenet på.

Problematisere

Saksforhold er sjelden så greit og enkelt som det presenteres i første omgang.  Når du problematiserer stiller du spørsmål utover det som først har blitt skrevet om fenomenet.

For eksempel kan nok mange si seg enig i synspunktet: «Brukermedvirkning er bra». En måte å problematisere «Brukermedvirkning er bra» på er å spørre om brukermedvirkning alltid er bra – uansett bruker eller utfordring? Hva i de tilfeller når bruker har et lavt kognitivt funksjonsnivå? Eller når de pårørende har andre agendaer enn de som er best for brukeren selv? Hvem sine forslag skal tas mest hensyn til?

I tillegg kan man problematisere ‘bra’ – hva betyr det at brukermedvirkning er ‘bra’? For hvem, på hvilken måte?

Man kan også problematisere begrepet ‘medvirkning’ – hva vil det si å medvirke? Er det å få gjennomslag for sine forslag, eller er det bare å få sagt sin mening/bli hørt, men ikke nødvendigvis få gjennomslag?

Videre kan man kommentere at selv om man mener at brukermedvirkning er bra, er det ikke sikkert at man klarer å gjennomføre det. Dette kan komme av at brukermedvirkning forutsetter god kommunikasjon og dette er ikke alltid lett å få til, bl.a. fordi slike kommunikasjonsprosesser kan være svært tidskrevende.

Contact your library

HiOA has five library units located at Kjeller, Pilestredet and Sandvika.